En bestefartrøye

Her tidligere i sommer bestilte jeg garn fra nettbutikken Ninapetrina. Da hun litt senere fikk inn nytt og spennende garn, nemlig Bluefaced Leicester, var jeg bare nødt til å legge inn en bestilling til. Dette garnet er et relativt tynt garn, håndfarget og ubehandlet. Det er helt ulikt andre ullgarn jeg har prøvd - det er både mykt og glatt og samtidig kjennes det ut som ull! Det er så glansfullt at man skulle trodd det inneholdt silke, men det gjør det altså ikke. Det er et relativt dyrt garn, men noen ganger må man unne seg litt luksus:-)

Dette garnet måtte bare på pinnene med en gang. Siden fargen på garnet er så melert og levende, fortjente det å bli brukt i en enkel design. Jeg lette litt rundt etter et passende mønster men bestemte meg til slutt for en bestefartrøye fra Nøstebarn, til minstegutten. 

Garnet er litt tykkere en Nøstebarn sitt totrådsgarn så for å få genseren luftig og lett gikk jeg opp en halv pinnestørrelse i forhold til mønsteret. Jeg la opp til størrelse 2 år og strikket lengden til størrelse 4 år (+). Poden er akkurat fyllt 3 år og er ikke spesielt lang for alderen. Allikevel syns jeg genseren er akkurat passelig på lengden nå. Jeg kunne gjerne lagt til enda noen centimeter. 

Hos oss er det absolutt de tynne ullklærne som blir mest brukt. De kan brukes både høst, vinter og vår og på kalde sommerdager. Denne genseren faller inn under denne kategorien og blir nok en fin og god bruksgenser.

Strikkefakta:

Mønster: Bestefartrøye fra Strikk til Nøstebarn

Garn:  140 g Ninapetrina Bluefaced Leicester i fargen Teal

Størrelse: Ca. 4 år?

Pinner: 3 og 3,5 mm

Endringer: La opp til størrelse 2 år og strikket lengden (+ litt til) til størrelse 4 år

Både poden og mor er fornøyd med genseren. Tenker at storebroren også burde få en slik. Det fristet nemlig veldig å strikke med dette garnet igjen.

PS. Bare for ordens skyld; jeg er ikke sponset - bare veldig begeistret:-)

En helt nødvendig barselgave

For noen uker siden proklamerte jeg at fra nå av skulle jeg bare strikke småplagg, som sokker og luer, til nye verdensborgere.Det tok ikke lang tid før dette "forsettet" røk. En venninne venter en liten ny og da fant jeg ut at denne babyen virkelig trenger en gammeldags ballongbukse. Hvem trenger ikke det liksom? 

Har dere sett noe så søtt?

Mottakeren - den ufødte verdensborgeren - har en strikkende mor, en strikkemaskin av en bestemor og eldre søsken å arve fra. Allikevel syns jeg nesten det er ekstra stas å strikke til en som selv strikker. Kanskje fordi de setter pris på håndarbeidet på en annen måte - de vet selv hvor mye tid og omsorg som ligger i hver maske:-)

Jeg koste meg virkelig med å strikke denne buksa. Tynn naturgrå alpakka var perfekt match med det nostalgiske mønsteret. Jeg trodde på forhånd at den skulle bli drøy på grunn av alle vrangmaskene men det gikk overraskende greit og fort. Neste gang, for det blir det garantert, velger jeg kanskje et flettemønster mellom vrangmaskene, slik som mange andre har gjort.

Buksa er, som navnet tilsier, en ganske vid bukse. Den ser ut til å være litt større en 0-3 måneder, men tror nok den skal bli fin til å varme en liten vinterbaby.

Strikkefakta
Mønster: Ballonbukser fra All you knit is love av Susie Haumann
Garn: 80 g Tynn alpakka fra Du Store Alpakka i fargen Lys grå (114)
Pinner: 3 mm
Størrelse: 0-3 måneder
Endringer  Ingen

Ønsker alle en fin torsdagskveld:-)

Bringebærgenseren

Jeg elsker farger! Duse farger, skarpe farger, naturfarger og fine fargekombinasjoner. Farger er også noe som motiverer meg når jeg strikker. Hvis jeg syns fargen på garnet jeg strikker med er litt kjip, så synker strikkemotivasjonen helt til bunns, og det motsatte skjer hvis jeg liker fargen. Ofte handler det også om nyanser. Dette kan være litt kinkig når man bestiller på nett og fargen ikke viser seg å være samme nyanse som på pc-skjermen. Endel planlagte prosjekter har gått i vasken på grunn av at fargen ble helt feil i virkeligheten.

Noen ganger faller jeg pladask for en farge. Slik som med dette prosjektet. Det begynte med en skarp rødrosa bringebærfarge. Jeg tenker på sommer, vannmelon, rosa tånegler og bringebærsmoothie. Da Pickles hadde alpakkasalg i vår slo jeg til og bestilte nøster nok til en genser til meg selv av det bringebærfargede alpakkagarnet. Denne gangen innfridde fargen forventningene helt og holdent - den var faktisk enda finere i virkeligheten enn på pc-skjermen!

Jeg lette en stund etter det perfekte mønsteret og falt til slutt på en genser jeg har strikka før, nemlig Lun genser fra Pickles. Har sett mange fine varianter i alpakka av denne så da fikk jeg også lyst til å prøve på det. Dette er en modell som skal være litt vid og kort. Syns den forrige ble alt for vid, spesielt i halsen. Denne gangen strikka jeg derfor en størrelse xs og la til lengde både på bol og ermer.  Testa ut icord-opplegg i halsen og icord-avfelling på ermene. Dette tar litt ekstra tid, men det blir så fint. Denne gangen må jeg dog innrømme at det hadde vært finere med den originale rullehalsen. 

Genseren er morsom å strikke og har en helt unik konstruksjon. Det blir nok ikke den siste lune genseren herfra.

Strikkefakta:

Mønster: Lun genser fra Pickles

Garn: 400 g Pickles Pure Alpaca i fargen Frisk bringebær (6340)

Pinner: 3,5 og 4 mm

Størrelse: xs, med ekstra lengde på ermer og bol

Endringer: Brukte icord-opplegg og -avfelling på ermer.

Her er bringebærgenseren sammen med sin myke og lette storesøster, angoradrømmen, som er litt merket av tidens tann med nupper her og der.

Den fine friske fargen som jeg falt sånn for i mai er ikke særlig høstlig og sannsynligvis ikke spesielt fin mot vinterblek hud. Rart hvordan fargevalg påvirkes av årstiden man er i, ikke sant? Men det kommer jo heldigvis en ny vår:-)

Inspirasjon i posten

Alle har vel fått med seg at den danske strikkedesigneren Lene Holme Samsøe skulle gi ut to nye hefter i høst, etter megasuksessen med Babystrik på pinde 3. Jeg forhørte meg om heftene hos to lokale strikkebutikker men der visste man ikke når, eller om, de kom inn. Er man utålmodig og nysgjerrig som meg, må man altså finne alternative løsninger. Denne gangen ble det den danske nettbutikken rasmilla.dk. Jeg bestilte heftene til meg selv og en venninne derfra og fryktet det skulle bli en kostbar affære. I og med at den danske momsen trekkes fra og man ikke trenger betale norsk moms på bøker, ble det slett ikke dyrt. Forsendelsen var rask og servicen god, så tommelen opp for Rasmilla. Man bør jo selvfølgelig ikke reklamere for handel i utenlandske nettbutikker fremfor lokale butikker, men det kan jo være en idè for andre utålmodige og nysgjerrige sjeler?

Nå skal jeg sette meg ned med en god kopp te og bla i de fine heftene.

Tror forresten ikke det skal mangle på strikkemotivasjon fremover. Har nemlig forhåndsbestilt en haug med strikkebøker som skal komme ut i løpet av høsten. Strikketid, derimot, blir det nok ikke mer av;-)

Dåpsgaven som ikke ble ferdig i tide

Da den vakre tantejenta mi ble døpt i juli var det litt krisestemning i heimen. Den hjemmestrikka dåpsgaven ble ikke ferdig i tide. Lillefrøkna fikk riktignok et fint Moomin-servise fra tante og onkel, men altså ingen strikkaplagg! Mottakeren virket ikke spesielt nedfor av den grunn, hun var like blid og smilende som alltid, men det var med tungt hjerte tante måtte skrive i dåpskortet: "Del 2 av gaven kommer i posten. Tante er litt treig med strikkepinnene." Mottakerens foreldre måtte humre litt da de leste kortet, og de har vel begynt å skjønne at tante/søster/svigersøster ikke alltid rekker å bli ferdig i tide (The story of my blog?)

Men nå, endelig ble jeg ferdig med gaven! Etter noen raske bilder ble den straks sendt avgårde i posten til tantejenta.

Jakken er strikket etter et mønster jeg fant i et gammelt Mamsellhefte fra Sandnes Uldvarefabrik; Babybok 1503 S. Jeg falt for det fine hullmønsteret. Den var imidlertid ganske seig å strikke. Jeg klarte ikke å memorere hullmønsteret og det var heller ikke spesielt lett å lese mønsteret. Hvis jeg skal strikke den en annen gang tror jeg at jeg skal lage et mønsterdiagram som jeg kan følge. I tillegg syns jeg fargen ble litt for mørk. Disse to tingene gjorde at fullføringsmotivasjonen dalte ganske kraftig. Jeg kom da i havn med den til slutt og må si meg ganske fornøyd.

Sammen med den ga jeg en bukse som jeg strikket i fjor og som egentlig var ment til min andre tantejente som er litt større. Den så litt liten ut til henne så håper den passer bedre til sin nye mottaker. Mønsteret er Bukse med seler fra Nøstebarnboka, bare strikket uten seler. Med lang vrangbord i livet og nederst på beina tror jeg den skal sitte godt på.

Plaggene er strikket i Dale Babyull (farge 4845) og skal være cirka størrelse ett år. Jeg hadde jo også planer om lue og sokker til, men så langt får det bli med planen. Andre ting venter:-)

Ønsker alle en finfin kveld!

Edit: Huldr tipset om at mønsterheftet med jakken ligger ute på nettet her: http://misemors-hobbyrom.blogspot.no/2011/07/babybok-1503-s.html :-)

Til små nurk

I vår omgangskrets og familie går medlemstallet stadig oppover. Nye babyer dukker opp hist og her. Jeg føler alltid at jeg må gi noe hjemmestrikket, både til nær og fjern. Dessuten så fins det jo ikke noe morsommere enn å strikke knøttsmå plagg.

Da en av mine beste venninner fortalte at hun ventet sin førstefødte gikk jeg straks i gang med å planlegge en liten garderobe av strikkaplagg - jeg skulle lage hentesett, votter, luer, sokker, vester, heldress osv osv. Jeg hadde jo allverdens med tid - det  var jo enda over et halvt år til den lille skulle komme. Et halvt år går fort. Plutselig satt jeg der, et par uker før termin, og tenkte at det kanskje var på tide å begynne på noe til den lille? Jeg gikk i gang med hentesettet; flettejakken fra Nøstebarn med planlagt tilhørende sparkebukse. Da lillegutten kom et par uker senere var jeg ikke i nærheten av ferdig. Da var det bare å hive seg rundt med plan B: lue og sokker.

Lua og sokkene jeg har strikket er noen av mine favoritter til små nurk; jeg har selv testet de til minstemannen her og de sitter godt på. I nydelig myk Silkeull fra Nøstebarn blir de helt perfekte etter min mening. Min venninne ble kjempeglad for gaven også håper jeg at jeg klarer å fullføre den egentlige gaven før lillegutten vokser ut av det;-)

I litt fjernere omgangskrets har det kommet til to nye småttinger, en gutt og en jente. Pjokken fikk et par lange gode raggsokker fra Myk Start  i Drops Alpaca (også denne oppskrifta er kvalitetssikret hjemme hos oss). Disse er ganske drøye å strikke, for en som meg med sokkefobi, men sitter så godt på.

Til frøkna gikk jeg for spiralsokker/vanter fra All You Knit is Love (Ravelry-link) i Nøstebarns 2-tråds merino lammeull. Disse var morsomme og raske å strikke! Hvis de sitter godt på blir nok dette en fin liten gave til andre smånurk:-)

Konklusjonen etter denne runden med babystrikk er, nok en gang, at ambisjonsnivået mitt er altfor høyt. Det er lett å glemme at man ikke har allverdens med strikketid og racerfart på pinnene. Når jeg i tillegg foretrekker tynt garn og pinne 2,5-3 til smårollinger, så tar det tid. Til fremtidige nye verdensborgere satser jeg på småplagg - jeg har jo tross alt en eviglang strikkeliste til meg selv og mine også;-)

Sol & iskrem

Jøss, da var vi i august allerede. Ferien gikk, som vanlig, i et svosj og det ble visst en liten bloggferie også. Jeg hadde planer om å blogge litt underveis men det ble visst med tanken. Litt deilig å ta helt fri også;-)

Et nytt prosjekt til meg selv ble ferdigstilt før ferien - et prosjekt som minner om sol og iskrem. Nok en gang valgte jeg garn fra Pickles. Denne gangen var Doktor Ingrids sommerstjerneponcho som pirret nysgjerrigheten min. Hennes beskrivelse av det fantastiske myke garnet og de fine bildene hennes - jeg bare var nødt til å prøve ut det nye garnet Summer Wool. Egentlig er jeg overhode ikke glad i å strikke med bomull og jeg fnyser litt av ull/bomullsblandinger. Det meste jeg strikker skal brukes til å varme en liten (eller stor) kropp her nord for polarsirkelen og da er det ullas gode egenskaper som settes øverst. Ser for meg at i en ull/bomullsblanding vil bomullen ødelegge for ullens utrolige isolerings- og absorberingsevne. Men, etter en fantastisk forsommer her nord, med påfølgende ferie i "sydens" sol, var det imidlertid ikke varmeegneskaper som betød noe i valget av garn. Derfor drista jeg meg altså til å prøve ut ull/bomullsgarnet til en sommerjakke til meg selv.

Mønsteret jeg har valgt er nok en gang Featherweight av Hanna Fettig. Dette er tredje gangen jeg strikker dette mønsteret -  det må vel sies å være en gjenganger? Det er rett og slett et kjempegodt basismønster. Denne gangen ville jeg ha en med sommerlige striper og garnet er ganske mye tykkere og absolutt ikke i fjærvekt-klassen, som i mønsteret, så da måtte jeg bare prøve meg litt frem. Jeg la opp etter størrelse xs og strikket i vei. Målte den mot min forrige Featherweight og prøvde litt underveis og overraskende nok så ble den veldig bra! Og med et garnforbruk på i underkant av 200 gram så ble den nå ganske fjærlett også.

Garnet er virkelig mykt og godt mot huden - helt kløfritt! Med 70 % bomull så er det jo som andre bomullsgarn å strikke med - litt lite elastisk. Det ble noe ujevnt og jeg syns det var litt vanskelig å strikke fast nok med dette garnet. Neste gang vil jeg nok gå ned på pinnestørrelse. Jakka har allerede blitt brukt masse - det vises kanskje på bildene at det er kommet litt nupper her og der? Heldigvis er de lette å plukke bort og jakka er kjempegod på.

Strikkefakta:

Mønster: Featherweight Cardigan av Hannah Fettig

Garn: Pickles Summerwool - 125 gram i fargen Åker (gul) og 70 gram i fargen Vanilje (kremhvit)

Størrelse: S/M?

Pinner: 3 mm (til vrangborder) og 4,5 mm

Endringer:  La opp etter størrelse xs, økte til raglan 19 ganger. Strikket kanten rundt i rillestrikk.

Jeg er veldig fornøyd med den fine sommerjakka mi men nå er det tilbake til ull og alpakka. Høsten nærmer seg jo tross alt med stormskritt;-)